Optek In-line turbiditet, UV-visir, Farge og konsentrasjon

Få svar på dine spørsmål:

Ring oss på 33 00 33 00, send oss epost på post@lki.no eller fyll ut skjemaet ved å klikke her.

Hva gjør Optek?

Optek bruker lys for å gi data om en væske. Det benyttes fargemålinger og målinger av partikler. Dataene kan fortelle mye om sammensetninger, konsentrasjoner og om uklarhet i en væske.

Lysets spektrale oppførsel kan brukes til å identifisere farger og partikler. Det er det optek-sensorer gjør. Lysstrålen til en definert lyskilde passerer gjennom en prøve og detektorer måler det passerende lyset, f.eks. direkte ved 0° eller spredt lys i vinkler på f.eks. 11° eller 90°. Resultatet er alltid lysintensiteten som passerer gjennom en prøve. Med en systemkalibrering, ved bruk av definerte standarder (f.eks. optiske filtre eller turbiditetsstandarder), kan dette resultatet brukes til kvalitativ og kvantitativ analyse. Måleteknikken som brukes og de valgte bølgelengdene utgjør de forskjellige analysemetodene.

Alt baserer seg på den fysiske Lambert Beers lov. Denne loven brukes til å finne hvor mye som finnes av et kjemisk stoff i en prøve ved å se på hvordan lys eller annen stråling blir absorbert i stoffer.

Den brukes for å bestemme konsentrasjon eller mengde av et bestemt stoff, enten det skulle være molekyler, kjemiske forbindelser, oppløst metall eller tilsvarende. Absorbansen (grad av lysabsorbsjon) er proporsjonal med konsentrasjonen av et stoff som kan absorbere elektromagnetisk stråling. Med andre ord kan man finne menge/konsentrasjon av et stoff om kan måle lysabsorbsjonen og vet fra før hvor mye stoffet absorberer, eller man kan sammenligne med en standardprøve av stoffet.

Hva kan man finne ved å benytte Optek på en løsning?

Generelt kan to hovedresultater oppnås: verdien for absorbert eller for transmittert lys.

Lysabsorpsjonen når den passerer gjennom en prøve avhenger hovedsakelig av sammensetningen / strukturen til prøven og frekvensen til lyset (bølgelengden). Etter Lambert-Beers lov er intensiteten til lyset som passerer gjennom prøven proporsjonal med absorpsjonskoeffisient og den optiske veilengden (tykkelsen på prøven).

Hvis prøven/mediet absorberer mesteparten av lyset, blir nøyaktigheten av å oppdage spor av kjemikalier verre, fordi absorpsjonskurven er flatere og små endringer ikke kan oppdages. I dette tilfellet kan en fortynning av prøven eller en mindre optisk veilengde (avstand mellom glassene og tykkelsen/konsentrasjonen på prøven) bidra til å oppnå høyere absorpsjonsverdier og mer nøyaktige resultater.

I den andre enden av absorpsjonsskalaen kan for mye lys som passerer gjennom prøven også gi upålitelige resultater. Da kan en større optisk bane (tykkelse) bidra til å redusere absorpsjonen til lavere nivåer, hvor detektoren bedre kan håndtere lysmengden.

optek-fargekart-energi

Energien til lyskilden kan karakteriseres av bølgelengden. Jo mindre bølgelengden er, jo mer energi kommer med de elektromagnetiske bølgene inn i prøven og enten eksisterer elektroner til høyere energinivåer, eller tvinger deler av molekylet til å svinge og bøye seg. De optiske sensorene til optek bruker bølgelengdeområdene til UV eller VIS eller NIR i ulike konfigurasjoner, for optimal ytelse i optiske målinger.

Spektrum av en prøve i området UV-VIS

uv vis spektrum

Når en prøve med kjemiske stoffer plasseres i en lyskilde med energi, for eksempel med 200 til 700 nm bølgelengde, absorberer molekylene bestemt lys ved spesifikke bølgelengder. Som vist ovenfor kan denne typen spektrum være resultatet. Det avhenger av egenskapene til det kjemiske stoffet å identifisere et bølgelengdeområde, der former/topper i spektrene kan brukes til å analysere f.eks farge, konsentrasjon, strukturelle endringer (f.eks. ved endringer i pH) eller turbiditet. Deteksjonen av lyset som passerer gjennom prøven kan gjøres i forskjellige retninger. Den vanligste teknikken er å måle lystransmisjonen (eller den gjensidige absorpsjonen). Deteksjonsvinkelen er 0°.

måle lystransmisjonen

Som ofte brukt i bioteknologiske applikasjoner for å karakterisere sammenslåingsstatusen til proteiner, mens bølgelengden på 280 nm perfekt kan brukes for lavere konsentrasjoner, vil toppen lett overskride maksimal CU (konsentrasjonsenhet) og enhver toppstruktur går tapt. Her ved grensen/stigningen til hovedtoppen ved f.eks. > 300 nm kan det gjøres en måling, hvor høyere konsentrasjoner fortsatt gir strukturerte/tydlige topper.

 

Optek In-line turbiditet, UV-visir, Farge og konsentrasjon

Har du spørsmål om produkter i denne kategorien?

Ring oss på 33 00 33 00, send epost til post@lki.no , eller send inn skjemaet under: